[et_pb_section fb_built=»1″ fullwidth=»on» _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_fullwidth_header text_orientation=»center» header_fullscreen=»on» _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» background_enable_color=»off» background_image=»https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/0.jpg» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_fullwidth_header][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_padding=»100px||100px||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n
Del 2 av FNs klimarapport som kom ut 27. februar og fokuserte p\u00e5 konsekvensene av klimaendringer og det \u00e5 ikke n\u00e5 1,5 graders-m\u00e5let. \u00abDet er n\u00e5 eller aldri,\u00bb stadfester Del 3 av rapporten som kom ut 4. april. Den tar for seg konkrete tiltak som gjennomf\u00f8res av forskjellige nasjoner for \u00e5 ikke bikke over. \u00abKode r\u00f8d!\u00bb er begge delrapportene kort oppsummert.<\/p>\n
Norges innsats for \u00e5 ruste samfunnet for konsekvenser av klimaendringene ble regelrett slaktet da Riksrevisjon la fram\u00a0<\/span>sin rapport<\/a>\u00a0<\/span>i mars. Ikke bare mangler landet klimatilpasninger og klimarobust utvikling (KRU), flere av de l\u00f8sninger som allerede finnes er maladaptive, det vil si, de virker mot sin hensikt. Dette vil f\u00f8rst og fremst f\u00e5 konsekvenser i lokalmilj\u00f8et og risikerer tap av liv og enorme materiale skader i det vi g\u00e5r inn i en tid med mer regn, skred og ekstremv\u00e6r.<\/p>\n Det er ikke til \u00e5 stikke under en stol at bygg- og anleggsbransjen har stort forbedringspotensiale p\u00e5 milj\u00f8- og klimafronten. Spesielt med tanke p\u00e5 utslipp og mangel p\u00e5 gjenbruk av byggematerialer. For \u00e5 l\u00f8se noen av disse utfordringene, blir mange nybygg og transformasjonsprosjekter utarbeidet med milj\u00f8sertifiseringssystem slik som\u00a0<\/span>CEEQUAL<\/a>\u00a0<\/span>og\u00a0<\/span>BREEAM-NOR<\/a>.<\/p>\n Ett av mange tiltak som b\u00e5de BREEAM og Milj\u00f8direktoratet foresl\u00e5r mot det gr\u00f8nne skiftet, er \u00e5 utruste nybygg med et s\u00e5kalt gr\u00f8nt tak. Dog kanskje uten \u00e5 spesifisere akkurat hvordan dette konkret skal hjelpe. Her har du derfor 7 gode grunner til \u00e5 velge et gr\u00f8nt tak for et byggeprosjekt bedre rustet for framtidens klima.<\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde1.jpg» title_text=»Bilde1″ _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» custom_margin=»-20px||||false|false» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Oversv\u00f8mt vei etter flomv\u00e6r. Ras og flom blir stadig mer vanlige flere steder i Norge, og er blant utfordringene landet per i dag er for d\u00e5rlig rustet til. Foto \u00a9 callandresponse<\/em><\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Overvann \u2013regn- og smeltevann\u2014 er en sann utfordring for byer og tettbygde str\u00f8k. Asfalt og betong drenerer ikke, men kan bare lede vannet ned i kummer og r\u00f8r med begrenset kapasitet. Denne kapasiteten sprenges jevnlig i v\u00e5re tettsteder og i byer som Oslo og Bergen, og verre skal det bli.<\/span><\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde2.jpg» title_text=»Bilde2″ _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» custom_margin=»-20px||||false|false» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Regn, en vanlig forekomst i Bergen. I perioder med mye regn blir overvannsnettet tungt belastet og kapasiteten blir sprengt slik at vi f\u00e5r oversv\u00f8mmelse i gatene. Foto \u00a9 Erna Bouillon<\/em><\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Overvann p\u00e5 avveie medf\u00f8rer flom og kritisk vannstand med betydelig materielle skader hvert \u00e5r, og h\u00e5ndteringen av lokalt overvann vil derfor bli en av de viktigste lokale klimatilpasningene for framtiden. I dag er regnbed og andre fordr\u00f8yingstiltak derfor inkludert i de fleste store bygge- og anleggskontrakter. Vil byggherren \u00f8ke LOD-evnen ytterligere, er gr\u00f8nne tak et utmerket tiltak til \u00e5 fordr\u00f8ye vann, og historisk en av hovedgrunnene til \u00e5 faktisk la det spire og gro p\u00e5 takflaten.<\/p>\n Avhengig av oppbygning, kan et gr\u00f8nt tak virke som en svamp og holde fra 10 til 80 liter vann per kvadratmeter, og fordr\u00f8ye overskuddsvann med over tre timer. Vann som holdes tilbake, tas opp av planter og fordamper s\u00e5 fra bladverket uten noen gang \u00e5 falle p\u00e5 asfalt. I byen vil derfor et godt oppbygd gr\u00f8nt tak virke sammen med regnbed og parkanlegg som effektivt flomvern for lokalmilj\u00f8et.<\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Et gr\u00f8nt tak er en takflate der jordsmonn og beplanting er en del av oppbygningen. P\u00e5 de fleste gr\u00f8nne tak, vil en legge et system med drenselementer over taktekkingen og under vekstsubstratet. Deretter kan taket beplantes og skj\u00f8ttes som et parkanlegg i h\u00f8yden. Flere gr\u00f8nne takflater f\u00e5r n\u00e5 ogs\u00e5 et omr\u00e5der der dyrking er gjort mulig.<\/p>\n En av fordelene med gr\u00f8nne tak er at de reduserer str\u00f8mforbruket i b\u00e5de varmt og kaldt klima. P\u00e5 sommeren, vil fordampingen fra vegetasjon kj\u00f8le ned bygget og redusere behovet for elektrisk nedkj\u00f8ling i store bygg. Vegetasjonen fungerer ogs\u00e5 som et isolasjonslag som reduserer varmefluks \u2013 mengden energi overf\u00f8rt gjennom en gitt overflate \u2013 med over 70%.<\/p>\n P\u00e5 vinteren, isolerer og forhindrer et gr\u00f8nt tak litt bedre enn ordin\u00e6re tak. Dette er dog ikke hovedgrunnen til at gr\u00f8nne tak er mer energieffektive enn vanlige tak. Fordampingseffekten og nedkj\u00f8lingen av bygg p\u00e5 sommeren vil v\u00e6re den st\u00f8rste bidragsyteren.<\/p>\n Grunnet den lokale kj\u00f8leeffekten, forbedrer ogs\u00e5 gr\u00f8nne tak effekten av enkelte varme-, ventilasjons- og sanit\u00e6rteknikk (VVS), slik som air condition og varmepumpe. Disse bruker mindre energi p\u00e5 nedkj\u00f8ling, om enheten p\u00e5 utsiden av veggen fungerer i kj\u00f8ligere omgivelser. Ikke bare sparer dette energi, en senker ogs\u00e5 CO2-utslippene fra denne typen utstyr.<\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n V\u00e6rt \u00e5r d\u00f8r over 4 millioner mennesker av luftforurensning. Luftforurensing er ikke bare en kilde til karbonutslipp, men ogs\u00e5 en av v\u00e5re st\u00f8rste utfordringer for den globale folkehelsen. Et av FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l handler blant annet om\u00a0<\/span>\u00e5 redusere d\u00f8dsfall knyttet til forurensning<\/a>\u2013 Som et resultat er b\u00e5de inne- og uteklima blir derfor en stadig voksene prioritering ved planlegging av nybygg.<\/span><\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde3.jpg» title_text=»Bilde3″ _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» custom_margin=»-20px||||false|false» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Et vakkert sl\u00f8r av rekordh\u00f8y luftforurensing over Danmarksplass vinteren 2001. Bergens topografi gj\u00f8r at forurensning lett blir liggende over bygryta, spesielt i kuldeperioder. Foto \u00a9 Prillen\/Wikimedia Commons.<\/em><\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Beplantning har lenge v\u00e6rt brukt i urbane str\u00f8k for \u00e5 bedre luftkvaliteten og fjerne forurensende stoffer som kullos, CO2, sot og andre partikler fra bil og skipstrafikk. Et gr\u00f8nt taks evne til \u00e5 rense omr\u00e5det, er begrenset av vegetasjonen og dybden p\u00e5 jorden. Busker og l\u00f8vtr\u00e6r er mest effektive p\u00e5 \u00e5 stoppe luftforurensing, og jo st\u00f8rre gr\u00f8ntomr\u00e5de, jo renere luft.<\/p>\n Gr\u00f8nne lungers nedkj\u00f8lende effekt er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 redusere dannelsen av svevest\u00f8v. Siden gr\u00f8nne tak ogs\u00e5 minsker energibehovet, kan de ogs\u00e5 indirekte p\u00e5virke mengden CO2 og sot som slippes ut fra kraftverk. Denne evnen til \u00e5 bedre luftkvaliteten er kanskje spesielt relevant her i Bergen, der topografien gj\u00f8r oss ekstra utsatt for luftforurensning.<\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Biologisk mangfold er definert som en h\u00f8y forekomst av arter p\u00e5 et avgrenset omr\u00e5de. H\u00f8yt biologisk mangfold er \u00f8nskelig da et mangfoldig \u00f8kosystem gjerne er et robust \u00f8kosystem. Et \u00f8kosystem som kan fortsette \u00e5 utf\u00f8re \u00f8kosystemtjenester som ogs\u00e5 ganger oss. If\u00f8lge FNs naturpanel er tap av leveomr\u00e5der en av de st\u00f8rste bidragsyterne til menneskeskapt masseutryddelse og generelt tap av biologisk mangfold.<\/p>\n Sett fra luften, vil store deler av en by v\u00e6re sterilt, uutnyttet takareal. Dette er areal som f\u00e5r maks mengde sol, men som i liten grad blir utnyttet som et ledd i gr\u00f8nn byutvikling. Selv sv\u00e6rt enkle gr\u00f8nne tak vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke det biologiske mangfoldet til et omr\u00e5de. Et s\u00e5kalt intensivt gr\u00f8nt tak med tykkere jordlag og muligheter for dyrking vil v\u00e6re et attraktivt leveomr\u00e5de for dyr i alle ledd av n\u00e6ringskjeden; fra pollinerende villbier til hekkende fugler. Og mennesker, selvsagt. For et gr\u00f8nt tak kan fint kombinere omr\u00e5der med naturtak, omr\u00e5der med kj\u00f8kkenhage og omr\u00e5der for rekreasjon.<\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde4.jpg» title_text=»Bilde4″ _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» custom_margin=»-20px||||false|false» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Stedegen tiriltunge er en plante som gjerne er inkludert p\u00e5 v\u00e5re naturtak, her bes\u00f8kt av en bl\u00e5vinge. Foto \u00a9 Jeran Renz<\/em><\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n En vanlig form for naturtak, er \u00e5 bruke en viss andel med stedegen jord for \u00e5 fostre en naturlig fr\u00f8bank. Noen pr\u00f8ver \u00e5 kopiere vegetasjon p\u00e5 bakkeniv\u00e5, mens andre fors\u00f8ker \u00e5 lage helt nye habitater, slik som en blomstereng.<\/p>\n \u00c5 utnytte takarealene i byene i st\u00f8rre grad har potensialet til \u00e5 lage gr\u00f8nne korridorer i omr\u00e5der som ellers kan v\u00e6re vanskelig for dyr \u00e5 bevege seg i. De lager skjulesteder og matfat for fugler, insekter og flaggermus, og kan s\u00e5dan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 stagge utryddelsen av arter som n\u00e5 har blitt oppf\u00f8rt som truet eller n\u00e6rt truet.<\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n I Norge rives ofte bygninger lenge f\u00f8r tiden, men hvis vi skal g\u00e5 inn i en tid med gr\u00f8nt skifte og sirkul\u00e6r \u00f8konomi, m\u00e5 bygningsprosjekter planlegges p\u00e5 en st\u00f8rre tidsskala. \u00c5 fors\u00f8ke \u00e5 heller vedlikeholde og forlenge levetiden p\u00e5 byggematerialer vil bli stadig mer relevant, om ikke p\u00e5budt.<\/p>\n Det har lenge v\u00e6rt kjent at et gr\u00f8nt tak kan forlenge levetiden p\u00e5 byggematerialene under. Den viktigste faktoren er ved \u00e5 beskytte taket under fra ultrafiolett str\u00e5ling. UV-str\u00e5ling fra solen degraderer mange materialer, og er spesielt hard mot plast og andre syntetiske stoffer. Den andre effekten er at et gr\u00f8nt tak eliminerer temperaturtoppene og sparer materialet under for slitasje ved \u00e5 holde temperaturen mer stabil. Dette er relevant for alle byggematerialer, spesielt tre og plast. En siste faktor er beskyttelse fra generell v\u00e6r og vind som sliter p\u00e5 overflatene p\u00e5 ordin\u00e6re svarte tak.<\/p>\n Sollys og temperatursvinginger er to av faktorene som sliter mest p\u00e5 utsatt bygningsmasse. Et riktig installert og vedlikeholdt gr\u00f8nt tak kan derfor mer enn doble levetiden f\u00f8r materialet under m\u00e5 byttes!<\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n I motsetning til planter p\u00e5 bakkeniv\u00e5, er ikke planter p\u00e5 tak like utsatt for skadedyr. P\u00e5 den m\u00e5ten kan en regne med mindre svinn til snegler og andre bakkelevende sm\u00e5kryp. Takhagelag og samdyrkelag har etter hvert blitt veldig popul\u00e6re blant beboere i mange byer. Ettersp\u00f8rselen og interessen for urban dyrking er enorm. Bare i Oslo m\u00e5 du vente i ti \u00e5r for \u00e5 dyrke gr\u00f8nsaker hvis du st\u00e5r p\u00e5 venteliste for parsellhage.<\/p>\n Ikke bare er samdyrking sosialt og morsomt, det kan ogs\u00e5 bedre livskvaliteten til beborene, skape nye arbeidsplasser og hjelpe med integrering og \u00f8kt spr\u00e5kforst\u00e5else. \u00c5 tilrettelegge for urban dyrking skaper ogs\u00e5 kortreist eller ureist mat, noe som etter hvert har blitt vanlig iblant annet i nabolandet Danmark. I K\u00f8benhavn finnes det en mengde dyrkeintitiativ i byen. P\u00e5 tak og i bakg\u00e5rder og nedlagte bilverksted dyrkes gr\u00f8nnsaker som brukes i restauranter og hoteller, eller krydderurter som fraktes dagsferske til kunden med sykkelbud. Mange er i privat regi, men en del har ogs\u00e5 blitt kommersielle og eliminerer s\u00e5 godt som all utslipp knyttet til mattransport. Hva stopper norske byer fra \u00e5 gj\u00f8re det samme?<\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/0.jpg» title_text=»0″ _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» custom_margin=»-20px||||false|false» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Daglig leder Sigurd Boasson vanner demotaket p\u00e5 Kokstad. I dyrkekassene ser du en rekke gr\u00f8nsaker, deriblant k\u00e5l, l\u00f8k, magnol og jordskokk. Foto \u00a9 MATTAK<\/em><\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Heteb\u00f8lger er ikke historisk sett noe kystnorge har slitt mye med. Men alt tyder p\u00e5 at i tillegg til mer ekstremv\u00e6r og nedb\u00f8r, vil vi ogs\u00e5 f\u00e5 en \u00f8kt lokal oppvarming og perioder med intens varme.<\/p>\n Storbyer av typen \u00abbetongjungel\u00bb er spesielt utsatt for oppvarming i sommerhalv\u00e5ret og skaper det som kalles en urban varme\u00f8y. En by vil generelt v\u00e6re et par grader varmere en omliggende vegetasjon fordi stein, asfalt og betong er utmerkede varmelagre. Mangel p\u00e5 gr\u00f8nt gir ogs\u00e5 mangel p\u00e5 nedkj\u00f8ling fra fordamping fra blader. Urbane varme\u00f8yer \u00f8ker ikke bare energiforbruket i nedkj\u00f8ling, men \u00f8ker ogs\u00e5 statistikken for sykdom og d\u00f8d knyttet til heteslag og overoppheting, samt \u00f8ker mengden med gass- og partikul\u00e6r luftforurensning.<\/p>\n Gr\u00f8nne lunger, slik som et gr\u00f8nt tak, er en av de mest effektive m\u00e5tene \u00e5 motvirke urbane varme\u00f8yer p\u00e5. Gr\u00f8nne tak absorberer mindre sollys enn et vanlig tak og kj\u00f8ler ned bygget gjennom fordamping. Temperaturtoppen over et gr\u00f8nt tak er i snitt mye lavere enn for et tilsvarende svart tak. Forskjellen kan v\u00e6re s\u00e5 stor som 5 grader mindre, avhengig av klimasone. Kombinert med beplanting p\u00e5 bakkeniv\u00e5, vil dette v\u00e6re en god m\u00e5te \u00e5 holde temperaturen ned p\u00e5 under varmeperiode.<\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/Bilde6.jpg» title_text=»Bilde6″ _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» custom_margin=»-20px||||false|false» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n V\u00e5re takhager p\u00e5 1912, kj\u00f8kkenhage med utsikt mot Puddefjorden. Eksempel p\u00e5 et godt gr\u00f8nt tak som fortsatt har stor nytteverdi for beboerne i bygget. Foto \u00a9MATTAK<\/em><\/p>\n<\/div>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n Dette er bare noen av de mange fordelene med gr\u00f8nne tak. Hvis du synes gr\u00f8nne tak er like spennende som oss og \u00f8nsker \u00e5 lese mer, kan du ta en titt tre av v\u00e5re favorittprosjekter her:<\/p>\n Den kliman\u00f8ytrale m\u00f8belfabrikken The Plus<\/a>, den f\u00f8rste av sitt slag i Norge. [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.1″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n GSA (2011) The Benefits and Challenges of Green Roofs on Public and Commercial Buildings. Tilgjengelig p\u00e5:\u00a0<\/span>https:\/\/www.gsa.gov\/governmentwide-initiatives\/federal-highperformance-green-buildings\/resource-library\/integrative-strategies\/green-roofs\/<\/a> [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" 7 gode grunner til \u00e5 velge gr\u00f8nt tak som klimatilpasning Del 2 av FNs klimarapport som kom ut 27. februar og fokuserte p\u00e5 konsekvensene av klimaendringer og det \u00e5 ikke n\u00e5 1,5 graders-m\u00e5let. \u00abDet er n\u00e5 eller aldri,\u00bb stadfester Del 3 av rapporten som kom ut 4. april. Den tar for seg konkrete tiltak som […]<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":6782,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-6777","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"yoast_head":"\n1. Flomvern og lokal overvannsdisponering (LOD)<\/h1>\n
2. Energi- og str\u00f8mbesparelse<\/h1>\n
3. Bedre luftkvaliteten<\/h1>\n
4. Skape leveomr\u00e5der og \u00f8ke biologisk mangfold<\/h1>\n
5. Bevaring av bygningsmassen<\/h1>\n
6. Matproduksjon<\/h1>\n
7. Motvirke urbane varme\u00f8yer<\/h1>\n
N\u00e6ringsbygget Buen<\/a>\u00a0<\/span>med naturtak, kj\u00f8kkenhage og oppholdsrom for ansatte:
Transformasjonsprosjekt i Fyllingsdalen<\/a>, fra kjedelig betong til frodig frukthage.<\/p>\n<\/div>\nKilder og videre lesning<\/h1>\n
Milj\u00f8direktoratet (2022) Hovedfunn i tredje del i sjette hovedrapport. Tilgjengelig p\u00e5:\u00a0<\/span>https:\/\/www.miljodirektoratet.no\/ansvarsomrader\/klima\/fns-klimapanel-ipcc\/dette-sier-fns-klimapanel\/sjette-hovedrapport\/hovedfunn-i-tredje-del-i-sjette-hovedrapport\/<\/a>
Milj\u00f8direktoratet (2022) Klimatilpasning \u2013 forberede oss p\u00e5 og tilpasse oss til klimaendringene. Tilgjengelig p\u00e5:\u00a0<\/span>https:\/\/www.miljodirektoratet.no\/ansvarsomrader\/klima\/for-myndigheter\/klimatilpasning\/<\/a>
Riksrevisjonen (2022) Alvorlig kritikk til myndighetenes arbeid med klimatilpasning. Tilgjengelig p\u00e5:<\/span>\u00a0<\/span>https:\/\/www.riksrevisjonen.no\/rapporter-mappe\/no-2021-2022\/undersokelse-av-myndighetenes-arbeid-med-klimatilpasning-av-bebyggelse-og-infrastruktur\/<\/a>
Bjerknessenteret for Klimaforskning (2016) Klimatilpasning i Norge: Sakte og for seint. Tilgjengelig p\u00e5:\u00a0<\/span>http:\/\/bjerknes.uib.no\/artikler\/nyheter\/klimatilpasning-i-norge-sakte-og-seint<\/a><\/p>\n<\/div>\n