{"id":6818,"date":"2022-05-30T22:49:21","date_gmt":"2022-05-30T20:49:21","guid":{"rendered":"https:\/\/mattak.no\/?p=6818"},"modified":"2024-03-04T09:44:10","modified_gmt":"2024-03-04T08:44:10","slug":"biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/mattak.no\/en\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/","title":{"rendered":"Biokull til karbonlagring p\u00e5 gr\u00f8nne tak?"},"content":{"rendered":"

[et_pb_section fb_built=»1″ fullwidth=»on» _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_fullwidth_header text_orientation=»center» header_fullscreen=»on» _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» background_enable_color=»off» background_image=»https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/Bilde5h.jpg» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_fullwidth_header][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» custom_padding=»100px||100px||false|false» global_colors_info=»{}»][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Biokull til karbonlagring p\u00e5 gr\u00f8nne tak?<\/h1>\n
<\/div>\n
\n

Fra et klimaperspektiv er biokull kanskje mest aktuelt for jordbruket. Men vi i MATTAK ser <\/em>ingen grunn til at karbonlagringseffekten ikke ogs\u00e5 kan kombineres med v\u00e5re milj\u00f8vennlige gr\u00f8nne <\/em>tak.<\/em><\/p>\n

Vi i MATTAK er jordnerder og stadig p\u00e5 jakt etter m\u00e5ter \u00e5 optimalisere v\u00e5r lettjord for en mer b\u00e6rekraftig framtid. Vi har lenge v\u00e6rt opptatt av materialgjenbruk og jordens mikroliv, og n\u00e5 \u00f8nsker vi ogs\u00e5 \u00e5 bidra til karbonlagring gjennom gr\u00f8nne tak. En av m\u00e5tene vi \u00f8nsker \u00e5 minske klimautslipp p\u00e5, er ved bruk av biokull for \u00e5 binde karbon til jorden.<\/p>\n

Biokull kan lagres stabilt i jordsmonnet i flere hundre \u00e5r. Det er derfor en aktuell teknologi for deponering av CO 2 . Samtidig bidrar por\u00f8siteten i biokullet til at jordsmonnet blir mer produktivt og lettere holder p\u00e5 vann i t\u00f8rkeutsatte omr\u00e5der.<\/p>\n

Det eksisterer per i dag ingen statlige insentiver for \u00e5 for \u00e5 ta i bruk biokull til karbonlagring. Men, dersom forslagene i regjeringens Klimakur 2030 skal v\u00e6re praktisk gjennomf\u00f8rbare, peker alt mot at dette vil komme i l\u00f8pet av kort tid. Det finnes ogs\u00e5 private akt\u00f8rer, slik som Norsk Karbonlagring, som setter bedrifter og sluttkunder istand til \u00e5 n\u00f8ytralisere sitt klimaavtrykk gjennom bruk av biokull.<\/p>\n

Karbonfangst med biokull er i stor grad myntet p\u00e5 skog- og jordbruk, men vi ser ingen grunn til at mindre flekker med dyrkemark ikke kan hive seg p\u00e5 lasset. Vi i MATTAK har iallfall forelsket oss i potensialet som ligger i biokull, og har planer om \u00e5 inkorporere dette i st\u00f8rre skala p\u00e5 flere av v\u00e5re framtidige prosjekter!<\/p>\n<\/div>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/Bilde1m.jpg» title_text=»Bilde1m» _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» custom_margin=»-20px||||false|false» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

\n

Kan sort kull bli sort gull? Kanskje ikke, men biokull kan iallfall v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 redusere karbonavtrykket fra v\u00e5r st\u00f8rste eksportvare, olje og gass. Bilde \u00a9 Oregon Department of Forestry<\/em><\/p>\n<\/div>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Norsk kull for klima og karbonlagring<\/h1>\n
<\/div>\n
\n

\u00c9n av l\u00f8sningene for \u00e5 sinke klimaendringer som har pirret jord- og klimaforskere verden over, er biokull for \u00e5 binde karbon i jordsmonnet. \u00abJorda er en del av klimal\u00f8sningen,\u00bb fastsl\u00e5r regjeringen i en pressemelding i det Norge slutter seg til \u00abFire promille\u00bb<\/a>-initiativet. Fire promille, eller 4-per-1000, er et internasjonalt samarbeid for \u00e5 \u00f8ke karbonlagring i matjord og dyrkemark. Globalt inneholder jordsmonnet to til tre ganger s\u00e5 mye karbon som atmosf\u00e6ren. 4-per-1000 sin misjon er derfor \u00e5 binde 4\u2030 karbon i jordsmonnet for \u00e5 forhindre jorderosjon og utslipp av CO 2 .<\/p>\n

Biokull er planterester og annen biomasse forkullet gjennom pyrolyse \u2013 i essens, et edelt grillkull. I pyrolyseprosessen varmes planterestene opp til 400-700 \u00b0C ved lav oksygentilgang. Avhengig av r\u00e5material og temperatur, vil en da f\u00e5 rundt 50% biokull, 30% bioolje, og 20% syngasser. Sistnevnte kan brukes videre i neste runde med pyrolyse. Biokullet er inert og kan blant annet bidra til effektiv karbonbinding i flere hundre \u00e5r.<\/p>\n

Biokull mangler forel\u00f8pig en solid verdikjede i Norge, men Milj\u00f8direktoratet ansl\u00e5r i Klimakur 2030 at ved \u00e5 utnytte 5% av restfraksjoner som oppst\u00e5r i landbruket, er reduksjonspotensialet estimert til 825 000 tonn CO 2 for perioden 2021-2030. Dette er et stort og abstrakt tall, men tilsvarer etter mine beregninger karbonutslipp fra rundt 57290 dieselbiler over samme periode!<\/p>\n<\/div>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/Bilde2m.png» title_text=»Bilde2m» _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» custom_margin=»-20px||||false|false» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

\n

Ordin\u00e6rt karbonkretsl\u00f8p sammenliknet med biokullets kretsl\u00f8p. Kilde: Norsk Biokullnettverk<\/a><\/em><\/p>\n<\/div>\n

[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

\n

I tillegg til \u00e5 fysisk binde karbon i jorden, forhindrer biokull utslipp av lystgass (N 2 O) som dannes etter gj\u00f8dsling. 1 kg N 2 O i atmosf\u00e6ren bidrar til like mye global oppvarming som 300 kg CO 2 , og er s\u00e5dan blant v\u00e6rstingene av klimagasser fra landbruket. Forskere fra NIBIO og NMBU oppdaget at ferskt biokull i enkelte tilfeller reduserte mengden av N 2 O med 80%, mens biokull som hadde v\u00e6rt to \u00e5r i jorda reduserte mengden av lystgass med 40%. <\/p>\n

Som en ekstra bonus p\u00e5 klimafronten, har det vist seg at biokull ogs\u00e5 kan v\u00e6re en bra del-erstatning til torv i vekstmedia og gr\u00f8nne tak. Nedbygging av myr st\u00e5r for rundt 10% av Norges totale klimautslipp fordi torvlaget som binder metan og CO 2 kun vokser med 1 mm i \u00e5ret. \u00c5 ta ut et torvlag p\u00e5 \u00e9n meter tilsvarer derfor \u00f8deleggelse av 1000 \u00e5r med karbonfangst. Sammen med bark og kompost, vil biokull p\u00e5 sikt kunne v\u00e6re med \u00e5 erstatte den ikke-fornybare torvforbruken her til lands.<\/p>\n<\/div>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_image src=»https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/Bilde3m.png» title_text=»Bilde3m» _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» custom_margin=»-20px||||false|false» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

\n

Torvmyrer som denne ved Dovrefjell er viktige flomvern og karbonlagre. Uttak av torv er en vanlig, men ikke-fornybar kilde til vekstsubstrat i plantejord. Biokull kan kanskje v\u00e6re med \u00e5 erstatte bruken av denne. Foto \u00a9 Bj\u00f8rn Tvedt<\/em><\/p>\n<\/div>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Biokull til jordforbedring<\/h1>\n
<\/div>\n
\n

Biokull som jordforbedrer har v\u00e6rt kjent i flere tusen \u00e5r, men har f\u00e5tt ny aktualitet ut fra et karbonbindingsperspektiv. \u00c5 redusere utslipp er dog bare \u00e9n av flere fordeler med biokull. I tillegg vil biokull kunne:<\/p>\n

– \u00d8ke vannlagring i t\u00f8rkeutsatte jordtyper
– \u00d8ke produksjon av biomasse med opptil 10%
– Stabilisere og \u00f8ke karboninnholdet i jorda
– Bedre utnyttelse av n\u00e6ringsstoffer i kombinasjon med husdyrgj\u00f8dsel eller kompost
– Ta opp tungmetaller og forhindre forflytning av disse
– Medf\u00f8re en viss kalkingseffekt relatert til askeinnhold
– Gi struktur til jordsmonn og luft rundt planter\u00f8tter<\/p>\n

Mange av de positive egenskapene til biokull er knyttet til en h\u00f8y spesifikk overflate. Overflaten er ru og full av sm\u00e5 porer som kan holde p\u00e5 planten\u00e6ringsstoffer slik at de ikke tapes ved utvasking. Dette gj\u00f8r at gj\u00f8dselmengden som trengs under jordbruksproduksjon kan reduseres. I tillegg til reduksjon av N 2 O-utslipp, forhindrer dette ogs\u00e5 overgj\u00f8dsling (eutrofiering) av vassdrag gjennom \u00e5 redusere avrenning.<\/p>\n

Det er samme prinsipp som gj\u00f8r at medisinsk kull brukes til f.eks. avgiftning p\u00e5 sykehus. Overflaten trekker til seg og holder p\u00e5 en rekke stoffer, deriblant tungmetaller. Tungmetaller tas i liten grad opp i plantevev, men f.eks. kadmium ligger i skallet p\u00e5 potet og korn. Biokull forhindrer ogs\u00e5 at disse stoffene vandrer eller blir skylt ut og g\u00e5r inn i den marine n\u00e6ringskjeden, der de gj\u00f8r st\u00f8rre skade.<\/p>\n

Den por\u00f8se overflaten gj\u00f8r ogs\u00e5 at en kan \u00ablade\u00bb biokullet med gj\u00f8dsel, kompost-te eller bokashiveske. Kullet vil da virke som et n\u00e6ringslager for plantene over tid og gi en mer langsom n\u00e6ringstilf\u00f8rsel enn en vil f\u00e5 fra f.eks. kunstgj\u00f8dsel. En kan ogs\u00e5 lade biokullet med vann slik at det kan brukes til vannlagring i t\u00f8rkeutsatte jordtyper.<\/p>\n

Bokashientusiaster erstatter gjerne Leca-kulene i bunnen av b\u00f8tten med biokull. Dette gir like god drenering, men ogs\u00e5 et hjem for det ettertraktede mikrolivet i jorden. Gunstige melkesyrebakterie og gj\u00e6rsopp, fester seg p\u00e5 nesten alt med en ru overflate, deriblant biokull. Biokullet er s\u00e5dan med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re at bokashien er mer stabil og henter seg raskere inn etter vintersesongen.<\/p>\n<\/div>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/Bilde4m.jpg» title_text=»Bilde4m» _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» custom_margin=»-20px||||false|false» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

\n

Tett p\u00e5! Elektronmikroskopi av biokull som viser de mange porene p\u00e5 partiklenes overflate. Utsnittet <\/em>representerer en bredde p\u00e5 50 \u00b5m, eller 0,05 mm. Bilde \u00a9 Erik Middelink<\/em><\/p>\n<\/div>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

MATTAK og biokull<\/h1>\n
<\/div>\n
\n

Mattak har i et par \u00e5r eksperimentert med biokull p\u00e5 v\u00e5re anlegg. Da i forbindelse med dyrkebed og mindre matplanter, slik som jordb\u00e6r. Resultatene vi har sett har v\u00e6rt meget lovende, og vi skal n\u00e5 sette opp st\u00f8rre jordfors\u00f8k for \u00e5 teste biokull i forskjellige sammenhenger. <\/p>\n

I urbane str\u00f8k, brukes biokullet i jordblandinger, til fordr\u00f8yning og som rotvennlig forsterkningsjord. I Norge har b\u00e5de Sandnes, Trondheim, og Oslo tatt i bruk biokull i bymilj\u00f8er for \u00e5 fremme plantevekst og dempe overvann<\/a>. Stockholm har brukt biokull i jordblandinger og til overvannsh\u00e5ndtering siden 2014, og har gode erfaringer med dette. I 2019 startet ogs\u00e5 universiteter og byplanleggere i Helsinki Carbon Lane Project<\/a>, et storskala forskningsprosjekt for \u00e5 unders\u00f8ke mulighetene for \u00e5 bruke biokull til karbonlagring i byer. <\/p>\n

Bruk av biokull i jord er ett av tiltakene i intensjonsavtalen mellom regjeringen og jordbrukets organisasjoner om reduksjon i klimagassutslippene fra landbruket.\u00a0Denne avtalen er dog ikke juridisk bindene, s\u00e5 vi h\u00e5per det kommer noe mer konkret med tiden. I mellomtiden vil MATTAK gj\u00f8re sitt for \u00e5 tromme opp interesse blant dem som \u00f8nsker \u00e5 kunne skilte med karbonlagring i gr\u00f8ntanlegg og p\u00e5 gr\u00f8nne tak!<\/p>\n<\/div>\n

[\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/Bilde5m.jpg» title_text=»Bilde5m» _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» custom_margin=»-20px||||false|false» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

\n

V\u00e5re jordb\u00e6rplanter elsker biokull! I ett av v\u00e5re pilotprosjekter satte vi opp krukker med og uten biokull i jorden. Sistnevnte medf\u00f8rte kraftigere vekst og en synlig \u00f8kning i avling.<\/em><\/p>\n<\/div>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][et_pb_row _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.16″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.17.4″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins||||||||» text_text_color=»#022d2e» text_font_size=»16px» text_line_height=»1.9em» header_font=»Poppins|900||on|||||» header_text_align=»left» header_text_color=»#022d2e» header_font_size=»34px» header_line_height=»1.3em» header_font_size_tablet=»» header_font_size_phone=»30px» header_font_size_last_edited=»on|phone» global_colors_info=»{}»]<\/p>\n

Kilder og videre lesning<\/h1>\n
<\/div>\n
\n

Fire promille-initiativet er tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/4p1000.org<\/a><\/p>\n

Norsk Biokullnettverk er tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/www.biokull.info<\/a><\/p>\n

Bokashi Norge (2021) Biokull og bokashi. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/www.bokashinorge.no\/blogg\/biokull\/biokull-og-bokashi<\/a><\/p>\n

SINTEF (2016) Vanlig trekull kan brukes til CO2-fangst. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/www.sintef.no\/siste-nytt\/2016\/vanlig-trekull-kan-brukes-til-co2fangst\/<\/a><\/p>\n

Landbruks-og matdepartementet (2020) Jorda er en del av klimal\u00f8sningen. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumentarkiv\/regjeringen-solberg\/aktuelt-regjeringen-solberg\/lmd\/nyheter\/2020\/mars-20\/jorda-er-en-del-av-klimalosningen\/id2692868\/<\/a><\/p>\n

Milj\u00f8direktoratet (2022) Klimakur 2030. Tilgjengelig p\u00e5 https:\/\/www.miljodirektoratet.no\/ansvarsomrader\/klima\/klimatiltak\/klimakur\/<\/a><\/p>\n

NIBIO (2017) Biokull. Tilgjengelig p\u00e5 www.nibio.no\/tema\/jord\/organisk-avfall-som-gjodsel\/biokull<\/a><\/p>\n

NIBIO (2021) Effekten av biokull p\u00e5 agronomi og klimagassutslipp. Tilgjengelig p\u00e5
 https:\/\/www.nibio.no\/nyheter\/effekten-av-biokull-pa-agronomi-og-klimagassutslipp<\/a><\/p>\n

Regjeringen (2019) Klimaavtale i jordbruket tilgjengelig p\u00e5 www.regjeringen.no\/contentassets\/ada13c3d769a4c64a0784d0579c092f4\/klimaavtale-i-jordbruket.pdf<\/a><\/p>\n<\/div>\n

[\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Fra et klimaperspektiv er biokull kanskje mest aktuelt for jordbruket. Men vi i MATTAK ser ingen grunn til at karbonlagringseffekten ikke ogs\u00e5 kan kombineres med v\u00e5re milj\u00f8vennlige gr\u00f8nne tak.<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":6837,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[11],"tags":[],"class_list":["post-6818","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter"],"yoast_head":"\nBiokull til karbonlagring p\u00e5 gr\u00f8nne tak? - Mattak - biotoptak, habitatstak<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Fra et klimaperspektiv er biokull kanskje mest aktuelt for jordbruket. Men vi i MATTAK ser ingen grunn til at karbonlagringseffekten ikke ogs\u00e5 kan kombineres med v\u00e5re milj\u00f8vennlige gr\u00f8nne tak.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/mattak.no\/en\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"en_US\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Biokull til karbonlagring p\u00e5 gr\u00f8nne tak? - Mattak - biotoptak, habitatstak\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Fra et klimaperspektiv er biokull kanskje mest aktuelt for jordbruket. Men vi i MATTAK ser ingen grunn til at karbonlagringseffekten ikke ogs\u00e5 kan kombineres med v\u00e5re milj\u00f8vennlige gr\u00f8nne tak.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/mattak.no\/en\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Mattak\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/setterstandarden\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2022-05-30T20:49:21+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2024-03-04T08:44:10+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/Bilde5h.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1920\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1080\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"admin\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:image\" content=\"https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/Bilde5h.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Written by\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"admin\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"9 minutes\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/nyheter\\\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/nyheter\\\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"admin\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/1b93fddc2f66a65af3fd29ec8a3ec46f\"},\"headline\":\"Biokull til karbonlagring p\u00e5 gr\u00f8nne tak?\",\"datePublished\":\"2022-05-30T20:49:21+00:00\",\"dateModified\":\"2024-03-04T08:44:10+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/nyheter\\\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\\\/\"},\"wordCount\":2644,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/#organization\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/nyheter\\\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/05\\\/Bilde5h.jpg\",\"articleSection\":[\"Nyheter\"],\"inLanguage\":\"en-US\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/nyheter\\\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/nyheter\\\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\\\/\",\"name\":\"Biokull til karbonlagring p\u00e5 gr\u00f8nne tak? - Mattak - biotoptak, habitatstak\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/nyheter\\\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/nyheter\\\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/05\\\/Bilde5h.jpg\",\"datePublished\":\"2022-05-30T20:49:21+00:00\",\"dateModified\":\"2024-03-04T08:44:10+00:00\",\"description\":\"Fra et klimaperspektiv er biokull kanskje mest aktuelt for jordbruket. Men vi i MATTAK ser ingen grunn til at karbonlagringseffekten ikke ogs\u00e5 kan kombineres med v\u00e5re milj\u00f8vennlige gr\u00f8nne tak.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/nyheter\\\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"en-US\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/nyheter\\\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-US\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/nyheter\\\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/05\\\/Bilde5h.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2022\\\/05\\\/Bilde5h.jpg\",\"width\":1920,\"height\":1080},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/nyheter\\\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Biokull til karbonlagring p\u00e5 gr\u00f8nne tak?\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/\",\"name\":\"Mattak\",\"description\":\"Mattak\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"en-US\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/#organization\",\"name\":\"Mattak\",\"url\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-US\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2019\\\/02\\\/mt2-1.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2019\\\/02\\\/mt2-1.png\",\"width\":150,\"height\":150,\"caption\":\"Mattak\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/setterstandarden\",\"https:\\\/\\\/www.instagram.com\\\/sveinboassonas\\\/?hl=nb\"]},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/mattak.no\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/1b93fddc2f66a65af3fd29ec8a3ec46f\",\"name\":\"admin\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Biokull til karbonlagring p\u00e5 gr\u00f8nne tak? - Mattak - biotoptak, habitatstak","description":"Fra et klimaperspektiv er biokull kanskje mest aktuelt for jordbruket. Men vi i MATTAK ser ingen grunn til at karbonlagringseffekten ikke ogs\u00e5 kan kombineres med v\u00e5re milj\u00f8vennlige gr\u00f8nne tak.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/mattak.no\/en\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/","og_locale":"en_US","og_type":"article","og_title":"Biokull til karbonlagring p\u00e5 gr\u00f8nne tak? - Mattak - biotoptak, habitatstak","og_description":"Fra et klimaperspektiv er biokull kanskje mest aktuelt for jordbruket. Men vi i MATTAK ser ingen grunn til at karbonlagringseffekten ikke ogs\u00e5 kan kombineres med v\u00e5re milj\u00f8vennlige gr\u00f8nne tak.","og_url":"https:\/\/mattak.no\/en\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/","og_site_name":"Mattak","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/setterstandarden","article_published_time":"2022-05-30T20:49:21+00:00","article_modified_time":"2024-03-04T08:44:10+00:00","og_image":[{"width":1920,"height":1080,"url":"https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/Bilde5h.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"admin","twitter_card":"summary_large_image","twitter_image":"https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/Bilde5h.jpg","twitter_misc":{"Written by":"admin","Est. reading time":"9 minutes"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/mattak.no\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/mattak.no\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/"},"author":{"name":"admin","@id":"https:\/\/mattak.no\/#\/schema\/person\/1b93fddc2f66a65af3fd29ec8a3ec46f"},"headline":"Biokull til karbonlagring p\u00e5 gr\u00f8nne tak?","datePublished":"2022-05-30T20:49:21+00:00","dateModified":"2024-03-04T08:44:10+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/mattak.no\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/"},"wordCount":2644,"publisher":{"@id":"https:\/\/mattak.no\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/mattak.no\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/Bilde5h.jpg","articleSection":["Nyheter"],"inLanguage":"en-US"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/mattak.no\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/","url":"https:\/\/mattak.no\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/","name":"Biokull til karbonlagring p\u00e5 gr\u00f8nne tak? - Mattak - biotoptak, habitatstak","isPartOf":{"@id":"https:\/\/mattak.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/mattak.no\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/mattak.no\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/Bilde5h.jpg","datePublished":"2022-05-30T20:49:21+00:00","dateModified":"2024-03-04T08:44:10+00:00","description":"Fra et klimaperspektiv er biokull kanskje mest aktuelt for jordbruket. Men vi i MATTAK ser ingen grunn til at karbonlagringseffekten ikke ogs\u00e5 kan kombineres med v\u00e5re milj\u00f8vennlige gr\u00f8nne tak.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/mattak.no\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/#breadcrumb"},"inLanguage":"en-US","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/mattak.no\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-US","@id":"https:\/\/mattak.no\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/#primaryimage","url":"https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/Bilde5h.jpg","contentUrl":"https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2022\/05\/Bilde5h.jpg","width":1920,"height":1080},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/mattak.no\/nyheter\/biokull-til-karbonlagring-pa-gronne-tak\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/mattak.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Biokull til karbonlagring p\u00e5 gr\u00f8nne tak?"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/mattak.no\/#website","url":"https:\/\/mattak.no\/","name":"Mattak","description":"Mattak","publisher":{"@id":"https:\/\/mattak.no\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/mattak.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"en-US"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/mattak.no\/#organization","name":"Mattak","url":"https:\/\/mattak.no\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-US","@id":"https:\/\/mattak.no\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/mt2-1.png","contentUrl":"https:\/\/mattak.no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/mt2-1.png","width":150,"height":150,"caption":"Mattak"},"image":{"@id":"https:\/\/mattak.no\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/setterstandarden","https:\/\/www.instagram.com\/sveinboassonas\/?hl=nb"]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/mattak.no\/#\/schema\/person\/1b93fddc2f66a65af3fd29ec8a3ec46f","name":"admin"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/mattak.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6818","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/mattak.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/mattak.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mattak.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mattak.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6818"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/mattak.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6818\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/mattak.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/6837"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/mattak.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6818"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/mattak.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6818"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/mattak.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6818"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}