Vi har nå høstet all løken fra et av vekstbedene på taket. Vi har lenge vært interessert i å undersøke om biokull kan være nyttig å blande inn i den lette tak-jorden vår. Biokull som jordforbedring vil være gunstig ettersom at jorden vår inneholder lite organisk materiale.

Vi har delt et vekstbed inn i to like store deler, en uten biokull og en med innblanding av ca 7-8% kull. Begge sidene er gjødslet med like mengder HønePøne, og vi har satt like mange hvitløk i hver del. I løpet av høsten og vinteren, tenker vi at kullet vil «lade» seg opp med restnæringstoffer fra jorden.

Til våren vil vi starte opp med samme type gjødsling med jord-te som vi har gjort i år, og vi skal være ekstra nøye med å tilføre like mye på begge sider av vekstbedet. Det er i tillegg god plass til andre vekster som vi skal plante ut til våren. Vi tenker å veie og måle grønnsaker herfra for å se om vi kan se noen fysisk forskjell på utviklingen. Innimellom jordbærplantene har vi også satt hvitløk. Jordbær og hvitløk er gode sorter å plante sammen slik.

Vi har nå høstet potetene og i dette vekstbedet har vi sådd fangvekster. Fangvekstene skal hjelpe på å holde på jorden gjennom vinteren, men ikke minst er dette en fint metode å få nitrogen til jorden – grønngjødsling. Førblandingen består av Lodnevikke Østsaat 20%, Honningurt Natra 10%, Bokhvete 30%, Westerwoldsk raigras Ramiro 10%, Hvitsennep Rota 15% og Oljereddik Apoll 15%. Vi burde sådd i begynnelsen av september så vi håper på mild oktober slik at vekstene får noe tid til å utvikle seg.

Mye av de andre grønnsakene begynner også å bli høstemodne og spinaten vi har høstet av, og kuttet helt ned, står der klar og grønn med en siste avling for sesongen.

Vi høster nå ulike typer grønnsaker som blant annet rødbeter, brokkoli, squash, vårløk, sukkererter og fremdeles får vi frisk og fin salat fra taket. Bondebønnene som vi sådde i juli blomstrer og vi håper på avling også her. Gresskarplanten blomstrer og det er begynt å utvikle seg små gresskar. Vi satser på at høsten ikke blir alt for våt og kald, slik at vi enda har avling i vente. På potetene har vi kuttet ned riset og venter enda noen uker med å høste de.

Vi gjødsler enda med jordte hver annen uke og vi har også tatt en ny runde med økologisk blodmel for å gi en ekstra boost til både planter og mikroorganismer.

Vi har her benyttet materialer som er ubehandlet og som ikke inneholder noen form for uønskede stoffer. Materialet er kjerneved av furu. Dekket er lagt direkte oppå systemoppbyggingen. Ubehandlet kjerneved vil gråne naturlig med tiden, men har likevel god holdbarhet.

Det er bra vekst i plantene nå og vi høster stadig salat, kål og bladbete. Innimellom den salaten vi høster planter vi ut nye vekster som vi har sådd i veksttunnelen.

Vi høster nå ulike salater, reddiker og grønnkål, samtidig som vi omplanter noen av vekstene som har spirt i tunellen. Vi sår også reddiker innimellom radene der det er plass. Det gror godt nå i sommervarmen så vi passer på å vanne når det er nødvendig. For å effektivisere driften har vi lagt ut svetteslanger i enkelte av vekstbedene. Disse vanner med ørsmå vannstråler og tåler godt å stå på i flere timer uten at det blir for mye vann. Jordteen / grønngjødslingen vi tidligere har skrevet om, har blitt gjentatt og vi har derfor god vekst med friske, fine og næringsrike planter. Vi har også sådd noen bondebønner og hestebønner – dog litt seint, men vi regner med at rekker å bære avling ettersom ettersommeren ofte er fin her på Vestlandet.

Alt er litt seinere enn en normal vekstsesong ettersom vi kom litt seint i gang denne sesongen, taket var ikke klart med jord i kassene før 7 juni. Vi plantet ut en god del pluggplanter og så har vi i tillegg sådd en rekke planter, både inne i tunellen og innimellom pluggplantene. Ettersom jorden er helt ny og inneholder lite næringsstoffer har vi både gjødslet med jordte og også økologisk blodmel som vi har vannet ut på samme måte som med jordteen.

 Nå er potetene, kålen, salaten mm kommet i god vekst og vi ser de første lille blomkålene holde på å utvikle seg. Planene som ble sådd i tunnelen, blant annet squash, er i god vekst og vi har høstet de første reddikene.

Jorden som vi benytter er en spesialutviklet lettjord. Den er en blanding av knust tegl, leca og kompostjord. Jorden inneholder ikke mye næring eller mikroklima, men komposten som blandes inn har gode forutsettinger for et rikt mikroklima og gjør således jorden godt egnet for dyrkning.

Vi har grunngjødslet opp gjorden med økologisk gjødsel fra https://godvar.no/, Lupin og Høne-Pøne.

Utover i driftssesongen gjødsler vi med en egenlaget te, som inneholder:

• Noe Lunpin og Høne-Pøne gjødsel
• God omdannet kompostjord
• En miks av næringsrike grønne blader som løvetann, nesle, geiterams
• Maltekstrakt
• Vann

Dette er blandet sammen og stått i en beholder 2-3 døgn med en pumpe som gir luft og oksygen til blandingen. Dette blir en aerob kompostkultur som lar mikroorganismer formere seg i vannløsningen. På denne måten gjødsler vi med mikroorganismer i flytende form.

Vi tynner ut blandingen i ca 1 del te og 2 deler vann og bruker 10 liter utblandet veske på vårt MatTak hver tredje uke fremover.

De fleste typer vekster som ellers vil trives i vårt norske klima også vil kunne trives på et MatTak. Det viktigste å tenke på er å plante vekster som gir avling og tilpasse dette til de klimatiske forholdene.

På tak er det som regel spesielt gode lysforhold. Hovedutfordringen for å lykkes er derfor ikke mangel på sol, men regulering av vanntilførsel. Mye av forarbeidet handler om nettopp dette. Men også valg av jord er avgjørende for et godt resultat. I vårt tilfelle har vi brukt en blanding av teglstein, lecakuler og kompostjord. Denne blandingen er både lett og evner å holde lenge på fuktighet og næringstoffer. 

På dette MatTaket har vi til nå plantet: rødbeter, ulike typer kål som grønnkål, svartkål, blomkål mm, vårløk, purre, poteter, jordskokk, salater, løk, rips, jordbær. Vi har i tillegg sådd en ulike typer reddiker, rødbeter, squash, mm.

Denne takhagen er utstyrt med store plantekasser i aluminium. Disse er bygget opp av spesialkonstruerte, løse moduler, som relativt enkelt kan monteres sammen i ulike størrelser. 

De viktigste elementene man må tenke på i forbindelse med plantekassene er vekt, plassering og hvordan tilførselen av vann skal foregå. Den store fordelen med å bruke aluminium er at de ikke avgir noen giftstoffer til jorden, at de er lette, vedlikeholdsfrie, og gjenbruksbare.

Når det gjelder tilførsel av vann gjør vi det slik at drenselementer går inn under kassene slik at vann kan bli absorbert opp i jorden. Ved å gjøre det på denne måten sikrer vi også at overskuddsvann har mulighet for å dreneres bort, på en god måte. 

Hovedutfordringene ligger i vektbegrensning og værforhold. Takkonstruksjonen må tåle lasten fra oppbygging og vekstmedium i tillegg til nedbør. Balansen ligger i at vekstmedium må være lett, samtidig som det skal holde på næringsstoffer og vann. I tillegg skal det drenere ut overskuddsvann. Vi har benyttet produkter fra ZinCo på flere av våre prosjekter, men det finnes også andre leverandører med tilsvarende produkter. Det som er viktig her, er at drenselementet er dimensjonert for både å holde på vann og samtidig drenere bort overskuddsvann.

Takhagen bidrar svært godt til å fordrøye regnvann i jorden og i den tekniske oppbyggingen, og bidrar dermed  til å «lette» trykket på våre sårbare avløps- og overvannsanlegg. På denne måten er både takhager og MatTak et bidrag for lokal overvannsdisponering og et godt klimatilpassingstiltak.