Frostnetter tar livet av mye av det som gror, men noen ting lar vi stå. Kålvekster akklimatiserer seg til kulde på høsten ved å produsere mer sukker, som fungerer som en slags frostvæske. Enkelte kålvekster kan tåle temperaturer som bikker -10°C. Rekordholderen er rosenkål, som fortsatt kan høstes ned til -20°C!

I tillegg til å bli mindre bitter, blir næringsstoffene i planten også blir lettere tilgjengelig for oss. Vinterkål har derfor vært en viktig kilde til vitamin C i perioder med dårlig tilgang på frukt og grønt.

Andre vekster som tåler frost i større eller mindre grad er purre, en del spinater og salater, beter, rotgrønnsaker som gulrot, svartrot og rotselleri og noen spiselige blomster som f.eks. stemor. Av disse, er purre kanskje den mest standhaftige – noen steder kan den stå vinteren gjennom!

August regnes fortsatt til sommermånedene, men høstingen er i gang på MATTAK.

Både på demotaket og i drivhuset modnes det, der denne lilla chilien er det mest iøynefallende så langt. Tomat og physalis er fortsatt grønne, men har fått mye frukt.

Kokkene ved Buen og Folke Bernadottes vei 38 har også begynt høstingen. Fenikkel, hvitløk og andre krydder setter smak på rettene i kantina, mens bønner, poteter og rødbeter tilfører substans.

Finnes det et sikrere sommertegn enn norske jordbær? Jordbærveggen på Kokstad bugner nå av røde, saftige godbiter – selv etter en noe fuktig vestlandssommer.

Jordbærveggen er faktisk et halvvitenskapelig eksperiment. Vi har tidligere skrevet om bruk av biokull på grønne tak i et lengre blogginnlegg her. I denne avsløres det at ene siden av jordbærveggen har fått biokull i jorden, mens den andre har vanlig vekstsubstrat. Etter et par år synes biokullet å ha bidratt til mer hardføre planter og flere og større bær. Stilig!

Ellers stritter taket av potet, bønner, rips og kålplanter. I veksthuset kommer det tomater og chiliplanter. Disse er solslikkere av rang, så modningen går noe tregere enn for mere kuldetilpassede vekster. Nytt for i år er Physalis, også kalt barbadoslykt. Hvis frukt likner gule cherrytomater og smaker litt som stikkelsbær. Vi er spente på utviklingen av denne.

Vi i MATTAK ønsker alle en riktig god sommerferie!

I kjøkkenhagene har potet, bønner og jordskokk fra tidligere i år fått god vekst etter flere runder med sol og regn. Erteplanter klatrer seg oppover støttestolpene, og i veksthuset forkultiveres forskjellige typer salat som settes ut gjennom sesongen. Mattaket på Kokstad som leverer grønnsaker til bl.a. Lysverket, begynner også å bugne av jordbær, krydderurter og rabarba.

Vi etablerer grønne tak for næringsbygg, der deler er tiltenkt dyrking av mat til bedriftens kantine. To av våre nåværende prosjekter – Buen på Kronstad og Folke Bernadottes vei 38 i Fyllingsdalen – er i samarbeid med kokkene for Søtt + Salt. Dette innebærer at vi lærer opp kokkene i å dyrke og sanke grønnsaker i kjøkkenhagene på taket i sitt bygg. Denne prosessen ble filmet av NRK for Norge Rundt i mai. Se Sigurd på regnfulle mattak på NRK sine sider her.

Møbelfabrikken Vestre lanserte nylig Habitats – en serie med miljøvennlige utemøbler som ivaretar og trekker fram biologisk mangfold. MATTAK hadde æren av å montere prøveeksempler av disse for botanisk hage i Bergen. Her vil de være til glede for besøkende og ta del i et av UiB sine forskningsprosjekter. Vi deltok på pressevisningen 15.06 og møtte blant annet Alexander Qual, en av designerne bak denne serien. Hør intervju med førsteamanuensis Heidi Lie Andersen om prosjektet på NRK radio her.

MATTAK AS går inn i sitt fjerde år og vi tar med oss våre erfaringer inn i en ny sesong med veksthus og grønne tak.

Forkultivering for noen av våre pluggplanter starter allerede i februar. Deretter har vi flere runder med såing i brett fra mars og april, fram til frosten slipper taket og tillater såing på friland. Christopher Haatuft høstet allerede i april reddiker fra veksthus og spirer fra overvintret hvitløk på demotaket.

Nytt for i år er forkultivering av villblomstfrø. I fjor høstet vi frø og frøkapsler fra en rekke viltvoksende planter, både i Bergen og på vårt anlegg The Plus på Østlandet. Vi ønsker en mest mulig stedegen og stedstilpasset flora der vi anlegger naturtak, slik at det er større sjanse for at planten overlever og passer inn i et etablert økosystem.

Så langt har vi hatt mest hell med ryllik, følblom, tiriltunge og rød jonsokblom. Foreløpig har kultivering av blåklokke og røsslyng har vært heller laber. Enkelte frø trenger en kuldeperiode for å aktiveres (kaldstratifiser), så til neste år, vil vi forsøke dette og se om det øker spirefrekvensen.